«Cookieloven» på vei til Stortinget

1341306124_cookieDen mye omtalte «cookieloven», eller EUs Data Protection Directive a.k.a ePrivacy-direktivet, er den nye loven som skal regulere bruken av cookies i  Europa og Norge. Denne loven har vært en het potet blandt markedsførere, personvernforkjempere og teknologer. Siden dette er en EU-lov som skal implementeres så er det opp til medlemslandene (inkludert EØS-land) å lage egen lovgivning som er tilpasset lokale forhold. I Norge ble innføringen av loven utsatt etter at INMA og en rekke andre interesseorgansisasjoner kom med innvendinger mot første utkast av loven og nå har Samferdselsdepartementet oversendt et revidert lovforslag til Stortinget.

Det nye forslaget skal behandles av Stortinget i løpet av kort tid og virker å være en mer fornuftig tilnærming en første forsøk. Kravet om aktivt samtykke for lagring av cookies er endret til et stiltiende samtykke.

Cookieloven som vi har diskutert her i Norge er en del av et EU direktiv og en rekke europeiske land har allerede innført deres lokale variant av direktivet. I all hovedsak har loven blitt tolket på to forskjellige måter. Noen land krever forhåndsgodkjenning eller aktivt samtykke, mens andre land har gått for en vesentlig mykere linje som krever informasjon og stilltiende samtykke. Forskjellen er stor.

Den første utgaven av den norske loven krevde aktivt samtykke. Aktivt samtykke betyr at forbrukeren aktivt må informeres om at en nettside ønsker å bruke cookies og at denne bruken må godkjennes eller avvises før cookies lovlig kan lagres på forbrukerens datamaskin, mobiltelefon eller nettbrett. Aktivt samtykke kan for eksempel gjennomføres ved at en pop-up vises på nettsiden når brukeren kommer inn på siden. Gjør ikke forbrukeren et aktivt valg for å godkjenne bruk av cookies, vil nettsiden ikke ha lov til å sette cookies i nettleseren.

I den nye utgaven av den norske varianten av EU-direktivet er dette nå endret til å bli stiltiende samtykke. Stiltiende samtykke er en vesentlig mykere og innebærer at  det er nok at nettsiden informerer på en fremtredende plass at det benyttes cookies. Informasjonen skal være tydelig og fortelle forbrukere hva cookies og dataen som lagres brukes til. I andre EU-land hvor loven innebærer stilltiende samtykke, så har det også blitt introdusert funksjoner som gjør det mulig får forbrukere å trekke tilbake sin samtykke til å lagre cookies. Denne varianten av cookieloven er den mykeste og gjør det fortsatt mulig å benytte cookies som i dag, men med en åpenbar og synlig mulighet for brukere å sperre cookies.

Den nye cookieloven kan dermed virke som å være vesentlig bedre formulert enn tidligere, men krever også at bransjen blir mer tydelige hva gjelder informasjon om bruk og lagring av data. At dette gjøres på en ryddig, oversiktig og enkel måte er alfaomega for at bruken av cookies som i dag også vil være mulig i fremtiden.