Slik håndteres cookieloven i Europa

Cookieloven, eller EUs Data Protection Directive a.k.a ePrivacy-direktivet, er den nye loven som skal regulere bruken av1341306124_cookie cookies i  Europa – inkludert Norge. Cookieloven vil være en stor utfordring for alle som utvikler nettsider, bedriver annonsering eller på andre måter jobber på nett. I Norge er denne loven enda ikke innført og det er foreløpig business as usual og INMA med Anders Willstedt i spissen har gjort et stort arbeide for å gjøre den norske varianten så av cookieloven så spiselig som mulig.

I dette innlegget tar jeg en titt på hvordan loven har blitt innført i resten av Europa.Cookieloven er utfordrende for alle som jobber med Internett ettersom den regulerer bruken av cookies. Mye har vært skrevet om denne loven, men kort fortalt krever den at forbrukeren tar et aktivt valg hva gjelder lagring av cookies på sin datamaskin. Dette gjør det vanskeligere for markedsførere å benytte avanserte sporingsteknologier og gjør livet virkelig surt for folk som  utvikler nettsider og tjenster som benytter cookies.

Siden dette er en EU-lov som skal implementeres så er det opp til medlemslandene (inkludert EØS-land) å lage egen lovgivning som er tilpasset lokale forhold. I Norge ble innføringen av loven utsatt etter at INMA og en rekke andre interesseorgansisasjoner kom med innvendinger mot første utkast av loven. Foreløpig er loven ikke innført i Norge, men den vil innføres før eller senere. I den sammenheng er det interessant å se hvordan loven har blitt innført i Europeiske land.

I all hovedsak har loven blitt tolket på to forskjellige måter. Noen land krever forhåndsgodkjenning elleraktivt samtykke, mens andre land har gått for en vesentlig mykere linje som krever informasjon og stilltiende samtykke. Forskjellen er stor.

Aktivt samtykke

Aktivt samtykke betyr at forbrukeren aktivt må informeres om at en nettside ønsker å bruke cookies og at denne bruken må godkjennes eller avvises. Dette kan for eksempel gjøres ved at en pop-up vises på nettsiden når brukeren kommer inn på siden. Gjør ikke forbrukeren et aktivt valg for å godkjenne bruk av cookies, vil nettsiden ikke ha lov til å sette cookies i nettleseren.

Følgende europeiske land har innført en lov som omhandler aktivt samtykke:

  • Frankrike
  • Hellas
  • Tyskland
  • Ungarn
  • Latvia
  • Litauen
  • Polen
  • Spania
  • Sverige
  • Østrike
  • Storbritannia

Stilltiende samtykke

Stiltiende samtykke er en vesentlig mykere variant av cookieloven og innebærer at  det er nok at nettsiden informerer på en fremtredende plass at det benyttes cookies. Brukeren kan, gjennom en funksjon på nettsiden, trekke tilbake sin samtykke til å lagre cookies på sin datamaskin. Denne varianten av cookieloven er den mykeste og gjør det fortsatt mulig å benytte cookies som i dag, men med en åpenbar og synlig mulighet for brukere å sperre cookies.

Følgende europeiske land har innført en lov som innebærer stilltiende samtykke:

  • Bulgaria
  • Danmark
  • Estland
  • Finland
  • Luxembourg
  • Portugal
  • Slovakia
  • Tsjekkia

Land som foreløpig ikke har innført en lov er Belgia, Kypros, Italia, Norge, Nederland og Slovenia. Når vi i Norge eventuelt får en cookielov vites ikke. Tolkningen av de forskjellige lovene er også noe man kan stille et stort spørsmål til og EUs direktiver er ikke akkurat lettfattelige. Det foreligger ingen rettskraftige saker hvor loven og tolkningen av den har blitt utfordret og det stilltiende samtykket som er innført i noen EU-land harmoniserer ikke nøyaktig med lovens utgangspunkt om at alle skal eksplisitt godkjenne cookies.

I Norge er det foreløpig ingen endringer, men alle som jobber med nett må ha dette i bakhodet og følge med på en eventuell lovendring i tiden som kommer. Det er ingen grunn til å avdramatisere dette, det vil få store konsekvenser – også i Norge.