Pinterest_PrimaryLogo_Red_RGBÅrets hotteste og mest omtalte sosiale nettverk er ikke Google+, men Pinterest. Skal man dømme av comScore sine tall vil Pinterest  passere Google+ og allerede nå bruker folk mer tid på Pinterest enn Google+. Interessen for Pinterest, både blant forbrukere og bedrifter, virker svært høy, men foreløpig har få norske aktører hevet seg på bølgen.

Pinterest kan enkelt og greit forklares som en virtuell korktavle hvor du kan henge opp ting du ønsker å spare og dele. Du kan ha flere forskjellige korktavler, for eksempel en for ferien din, en for ditt bryllup eller oppussingen av badet. Kommer du over et fint hotell, kan du enkelt «pin it» til din virtuelle reiserelaterte korktavle.

Pinterest er åpenbart fokusert rundt produkter. De har dermed en direkte kobling med e-handel og har benyttet affiliatemarkedsføring på en snedig måte for å tjene penger på sin trafikk.Pinterest har nemlig inntil nylig benyttet seg av en løsning fra teknologiselskapet Skimbit. Dette selskapet tilbyr to forskjellige affiliatemarkedsføringsteknologier og Pinterest har benyttet seg produktet som kalles for Skimlinks. Skimlinks skal gjøre det lettere for nettsteder med store mengder utgående lenker å tjene penger på disse lenkene.

Løsningen er like enkel som den er genial (for Pinterest). Ved å plassere en Skimlinks-javascript snutt på alle sider, gjør Pinterest automatisk alle utgående lenker om til affiliatelenker. Skimlinks samarbeider på sin side med alle de store affiliatenettverkene som TradeDoubler, CJ, Affiliate Window og Zanox og har dermed over 17 000 nettbutikker i sitt «sortiment», som f.eks Esigarett med nikotin.

Hver gang en bruker på Pinterest legger ut en lenke til et produkt fra en av de 17 000 nettbutikkene Skimlinks samarbeider med, gjøres denne lenken automatisk om til en affiliatelenke som Pinterest får provisjon på. Lager for eksempel jeg en lenke til en sang på iTunes på min virtuelle korktavle, vil denne lenken gjøres om til en affiliatelenke og Pinterest får 4% provisjon av dette kjøpet. Helt automagisk. Pinterest får dermed betalt for alt brukerskapt innhold som kan matches opp mot et affiliateprogram uten at selskapet trenger å gjøre mer enn å legge inn en Javascript-snutt på alle sider.

Skimlinks på sin side tar 30% av provisjonen som tildeles Pinterest og dette er deres forretningsmodell. De automatiserer og gjør affiliatemarkedsføring svært enkelt for et nettsted med store mengder brukerskapt innhold. Skimlinks er et relativt nytt konsept, men Pinterest er nok den mest mainstream benyttelsen av teknologien som jeg har sett.

Teknologien er definitivt ung og man kan stille spørsmål til hva kunden til syvende og sist betaler for. Skaper dette verdi for kunden? Som alle nye muligheter må det prøves og feiles før man finner en modell som fungerer. I Pinterest sitt tilfelle ser jeg ikke helt verdien, men kombinerer man ideen til Pinterest med muligheten til for eksempel å ha en inntektsdeling av provisjon mellom Pinterest og brukerne av Pinterest vil dette kunne stille annerledes.

Pinterest har muligheten til å skape en perfekt plattform for deling av innhold hvor brukerne også får en del av suksessen – ikke ulikt modellen Google la seg på når de innførte annonser i videoene  på YouTube.  Lager du en YouTube-hit, deler Google annonseinntektene med deg. Det samme kan Pinterest gjøre.

Avslutningsvis er det jo verdt å ta med seg at Pinterest faktisk har droppet bruken av Skimlinks for sitt innhold, men det skulle ikke forundre meg om dette kun var i påvente av en egenprodusert løsning som gjør inntektsdeling mulig.

 

Cookieloven, eller EUs Data Protection Directive a.k.a ePrivacy-direktivet, er den nye loven som skal regulere bruken av1341306124_cookie cookies i  Europa – inkludert Norge. Cookieloven vil være en stor utfordring for alle som utvikler nettsider, bedriver annonsering eller på andre måter jobber på nett. I Norge er denne loven enda ikke innført og det er foreløpig business as usual og INMA med Anders Willstedt i spissen har gjort et stort arbeide for å gjøre den norske varianten så av cookieloven så spiselig som mulig.

I dette innlegget tar jeg en titt på hvordan loven har blitt innført i resten av Europa.Cookieloven er utfordrende for alle som jobber med Internett ettersom den regulerer bruken av cookies. Mye har vært skrevet om denne loven, men kort fortalt krever den at forbrukeren tar et aktivt valg hva gjelder lagring av cookies på sin datamaskin. Dette gjør det vanskeligere for markedsførere å benytte avanserte sporingsteknologier og gjør livet virkelig surt for folk som  utvikler nettsider og tjenster som benytter cookies.

Siden dette er en EU-lov som skal implementeres så er det opp til medlemslandene (inkludert EØS-land) å lage egen lovgivning som er tilpasset lokale forhold. I Norge ble innføringen av loven utsatt etter at INMA og en rekke andre interesseorgansisasjoner kom med innvendinger mot første utkast av loven. Foreløpig er loven ikke innført i Norge, men den vil innføres før eller senere. I den sammenheng er det interessant å se hvordan loven har blitt innført i Europeiske land.

I all hovedsak har loven blitt tolket på to forskjellige måter. Noen land krever forhåndsgodkjenning elleraktivt samtykke, mens andre land har gått for en vesentlig mykere linje som krever informasjon og stilltiende samtykke. Forskjellen er stor.

Aktivt samtykke

Aktivt samtykke betyr at forbrukeren aktivt må informeres om at en nettside ønsker å bruke cookies og at denne bruken må godkjennes eller avvises. Dette kan for eksempel gjøres ved at en pop-up vises på nettsiden når brukeren kommer inn på siden. Gjør ikke forbrukeren et aktivt valg for å godkjenne bruk av cookies, vil nettsiden ikke ha lov til å sette cookies i nettleseren.

Følgende europeiske land har innført en lov som omhandler aktivt samtykke:

  • Frankrike
  • Hellas
  • Tyskland
  • Ungarn
  • Latvia
  • Litauen
  • Polen
  • Spania
  • Sverige
  • Østrike
  • Storbritannia

Stilltiende samtykke

Stiltiende samtykke er en vesentlig mykere variant av cookieloven og innebærer at  det er nok at nettsiden informerer på en fremtredende plass at det benyttes cookies. Brukeren kan, gjennom en funksjon på nettsiden, trekke tilbake sin samtykke til å lagre cookies på sin datamaskin. Denne varianten av cookieloven er den mykeste og gjør det fortsatt mulig å benytte cookies som i dag, men med en åpenbar og synlig mulighet for brukere å sperre cookies.

Følgende europeiske land har innført en lov som innebærer stilltiende samtykke:

  • Bulgaria
  • Danmark
  • Estland
  • Finland
  • Luxembourg
  • Portugal
  • Slovakia
  • Tsjekkia

Land som foreløpig ikke har innført en lov er Belgia, Kypros, Italia, Norge, Nederland og Slovenia. Når vi i Norge eventuelt får en cookielov vites ikke. Tolkningen av de forskjellige lovene er også noe man kan stille et stort spørsmål til og EUs direktiver er ikke akkurat lettfattelige. Det foreligger ingen rettskraftige saker hvor loven og tolkningen av den har blitt utfordret og det stilltiende samtykket som er innført i noen EU-land harmoniserer ikke nøyaktig med lovens utgangspunkt om at alle skal eksplisitt godkjenne cookies.

I Norge er det foreløpig ingen endringer, men alle som jobber med nett må ha dette i bakhodet og følge med på en eventuell lovendring i tiden som kommer. Det er ingen grunn til å avdramatisere dette, det vil få store konsekvenser – også i Norge.

google-tag-manager

Alle som jobber med prestasjonsmarkedsføring har garantert før eller senere kommet bort i problematikken med sporing. Uten sporing er det umulig å jobbe med prestasjonsmarkedsføring og utfordringen ligger som regel i å få sporingen på plass på annonsøren/kunde/egen nettside. Det krever som regel tekniske implementeringer og IT-avdelingen har som regel mye annet å gjøre. Tag Managerer et nytt gratis produkt fra Google som er ment å gjøre denne prosessen litt enklere.

Hvis man har et par år på baken med prestasjonsmarkedsføring vet man at det å få på plass korrekt sporing for leverandører ikke alltid er like lett.  IT-avdelinger som outsourcet, konsulenter som lager nettbutikker og utviklingsreleaser som ikke passersom hånd i hanske med markedsplanene er som regel hovedårsakene til at sporignen ikke kommer på plass. Hvis man som annonsør for eksempel vil starte et affiliateprogram eller en re-targeting kampanje må sporingen på plass for at kampanjen kan startet. At markedsavedlingen da må vente på ny «release» av din nettside som først skjer i 2013 er sjeldent holdbart.

Det er her Googles nye Tag Manager kommer inn. Tag Manger ble lansert, i det stille, for et par uker siden og kan potensielt bli et nesten like viktig verktøy som selskapets gratis Analytics-pakke. Det Google Tag Manager tilbyr er nemlig et verktøy for å gjøre det lekende lett å legge inn nye «tags» (sporing) på dine nettsider uten å måtte innvolvere IT-avdelingen eller hvem enn som er ansvarlige for å lage dine nettsider.

Google Tag Manager lager såkalte «container tags» – enkelt forklart en sporingskode som kan inneholde flere andre sporingskoder. Som annonsør implementerer du dermed Googles Tag Manager-koder og deretter kan du selv, gjennom et enkelt webgrensesnitt, legge inn sporing for andre aktører.  Med Tag Manager sine koder på plass på nettsiden, kan man legge inn sporingskoder for andre selskaper uten å måtte innvolvere IT. Dette gjør det jo åpenbart mye lettere og raskere å starte opp med foreksempel re-targeting eller affiliatemarkedsføring.

Samtidig bør man jo være klar over en ting – man legger alle kortene i en kurv. Denne kurven er kurven til Google. Google vil med slike container tags ha enda større oversikt over din markedsføring og hva du jobber med – uavhengig om dette går til et tredjepartsnettverk eller ikke. Selv om Tag Manager er gratis, så betaler du med informasjon. Informasjon om din markedsføring.

Det finnes flere uavhengige selskaper som tilbyr lignende løsninger mot betaling. Mest kjent er kanskjeTagMan, men også en del sporingssystemer tilbyr container tags eller såkalt «piggyback»-funksjonalitet. Tag Manager og TagMan er mer dedikerte verktøy med flere muligheter og kan være gode løsninger for små og mellomstore bedrifter.

Markedsføring på sosiale medier kan oppnås via et stort antall forskjellige aktører i dagens marked, men de sosiale nettverkene som de fleste markedsførere globalt viser mest interesse for er Twitter og Facebook. Tjenestene brukes over hele verden, og begge har sine unike fordeler for markedsførere.

Facebook tilbyr riktignok en rekke fler muligheter enn Twitter, og har en datamengde av sine brukere som nesten kan virke litt skremmende – men dette bidrar til å gjøre markedsføring på Facebook svært så effektivt.

Med det kan man spørre hva Facebook sine brukere egentlig synes om reklamene de ser hver dag når de logger inn seg inn. En forfatter fra Marketingland har tatt en morsom tilnærming for å finne svar på dette spørsmålet.

Greg Sterling, forfatteren – har gjennomført en spørreundersøkelse av ren nysgjerrighet. Spørsmålet hans var som følger: «Hvor mye vil du betale for å fjerne alle annonsene på din Facebook konto?»

Resultatet var nok noe uventet fra mitt hold. Flertallet på 89,7% sa de ikke ville betale noe som helst for å slippe at annonser dukker opp. Den mest fornuftige prisen som var oppført var $ 9.99 (ca 60 kroner) – og bare 4,5% sa at de var villige til å betale det hvert år for å bli kvitt annonsene.

De andre resultatene kan man se under:

Pay-to-remove-facebook-ads

Hvis man ønsker å leke med tall, kan man jo hevde at hvis Facebook globalt ville tatt 60 kroner for en reklamefri opplevelse i året og 10% var villige til å betale dette ville det blitt noe slikt som 5,6 milliarder kroner i året.

Nå betviler jeg at hele 10% ville vært villige til dette, men at det er potensielt et stort foretningspotensiale er det liten tvil om. Nå kan det jo forsåvidt være slik at Facebook tjener 60 kroner per bruker i året via annonser, men det betviler jeg også.

Uansett, tallene forteller oss kanskje ikke så mye – bortsett fra at flesteparten tydeligvis ikke bryr seg så mye om annonsene de ser, og at et lite fåtall hater de kanskje litt for mye.

affiliate-marketing-300x191Begrepet affiliatemarkedsføring har undertegnede snakket om et par ganger allerede her på bloggen og det er ikke sjeldent jeg får spørsmål om hva affiliatemarkedsføringegentlig er? Annonsører, mediebyråer og andre som normalt ikke jobber med affiliatemarkedsføring har som regel en klar formening om hva affiliate er, men ofte synes jeg disse formeningene er et godt stykke fra realiteten og bærer preg av manglende kunnskap og erfaring om affiliatemarkedsføring.

Erfaringsmessig hører jeg ofte fra mediebyråer og annonsører at affiliatemarkedsføring er en kampanje. En kampanje hvor man betaler per CPO fremfor CPM eller CPC som man betaler hos annonsenettverk, Google eller ved å kjøpe trafikk direkte fra mediene. Ja,  CPO er den typiske betalingsmetoden innen affiliate, men affiliate er ingen kampanje!

Affiliatemarkedsføringens historie

For å forstå affiliatemarkedsføring er det ofte greit å starte med litt historie, så hvorfor ikke starte med en tur tilbake til 90-tallet?

I 1994, da Internett begynte å bli kommersialisert, var det pornobransjen som var tidlig ute med å benytte nettet som en kommersiell plattform for å selge sine «produkter» og «tjenester». Selskapet Cybererotica startet i slutten av 1994 det som av mange betraktes som verdens første affiliateprogram. De betalte eiere av nettsteder penger for å drive trafikk til Cybererotica – en klassisk CPC-modell. Selskapet PC Flowers & Gifts var egentlig enda tidligere ute – allerede i 1989 hadde de noe som lignet et affiliateprogram, men dette var ikke på den åpne webben, men i Prodigy-nettverket.

amazon-associatesI 1996 blir affiliatemarkedsføring vesentlig mer stuerent da Amazon lanserer sitt Amazon Associates. Amazon var i denne perioden i startgropen hva gjaldt salg av bøker på nett og trengte en effektiv måte å annonsere for sine bøker uten å måtte ta finansiell risiko som man gjør ved tradisjonell markedsføring. Amazon utviklet dermed sin egen affiliateplattform som fikk navnet Amazon Associates. Med Associates kunne, for første gang, nettsteder tjene penger på å anbefale bøker hos Amazon og tjenesten var en stor, stor suksess. I dag er Amazon Associates fortsatt verdens største affiliateprogram og store deler av Amazons totale markedsføringsbudsjett går i dag gjennom deres eget affiliatesystem.


cj-300x851996
er også året hvor de første virkelige affiliateselskapene startes opp. Linkshare ogbeFree  er det første selskapene som tilbyr teknologi for annonsører som ikke ønsker å utvikle egne affiliateprogrammer og de førsteaffiliatenettverkene er dermed født. Disse selskapene etablerer den første markedsplassen hvor annonsører kan møte nettsteder som ønsker å selge deres produkter. beFree kjøpes senere opp avCommission Junction som ble etablert i 1998. Både Linkshare og Commission Junction er i dag blant de største affiliatenettverkene i verden.


tradedoublerl-logoI 1999
etableres Tradedoubler i Sverige og kickstarter dermed affiliatemarkedet i Europa og Skandinavia. Tradedoubler ekspanderer raskt til resten av Europa og allerede i 2000 er selskapet å finne i Norge og de første norske affiliateprogrammene lanseres. Tradedoubler, som Commission Junction, Linkshare og beFree på den andre siden av atlanteren, gjør det mulig for små og mellomstore annonsører å begynne med affiliatemarkedsføring uten å måtte utvikle egne tekniske plattformer for drift.

Tradedoubler, Commission Junction og Linkshare sin markedsplass-modell hvor annonsører og nettsteder møtes blir den dominerende og mest effektive modellen for de fleste annonsører og disse nettverkene blir svært populære . I perioden fra 2000 og utover ser affiliatebranjsen en stor vekst og en rekke nye selskaper blir etablert – og forsvinner. De  store affiliatenettverkene som Tradedoubler,Commission Junction, Linkshare, Zanox, Affiliate Window og Webgains kom seg gjennom den turbuluente dotcom-boblen og dominerer i dag den seriøse delen av affiliatemarkedsføringen.

I år (bedre sent enn aldri) har også Google hevet seg på affiliatemarkedet og åpnet Googles Affiliatenettverk i Europa og lovet stor satsning på sitt affiliateprodukt. Affiliate er med andre ord fortsatt i vinden og veksten vil garantert fortsette nå som Google også virkelig promoterer sitt affiliateprodukt.

Med affiliatehistorien overstått kan vi enkelt oppsummere hvordan affiliatemarkedsføring oppstod – annonsører, med Amazon i spissen,  hadde et ønske om å selge sine produkter etter en klassisk provisjonsmodell på nettet. Med utgangspunkt i eksisterende teknologi i nettlesere, ble teknologi for sporing og affiliatemarkedsføring utviklet.

Affiliates er ditt virtuelle salgskorps på nettet

Affiliatemarkedsføring i 2012 er et vidt begrep som dekker mange områder, men grunnprinsippene er fortsatt de samme. Affiliatemarkedsføring er en prestasjonsmarkedsføringsstrategi hvor man som annonsør betaler provisjon på salg av sine varer, registrering av lead eller andre målbare og resultatutløsende handlinger.  Ikke ulikt en hvilken som helst salgsstrategi. Affiliates er dermed dittvirtuelle salgskorps på nettet og må behandles deretter.

Som alle salgsstrategier, er affiliatemarkedesføring en langsiktig strategi – ikke en kortsiktig kampanje. Det er her mange, kanskje spesielt byråer og annonsører, misforstår affiliatemarkedsføring. Ingen annonsører eller byråer ville vel ansatt selgere kun for en 4 ukers salgskampanje for så å gi dem sparken? Salg er en langsiktig strategi. Det tar tid å bygge opp en godt salgskorps i offline verden. Det samme gjelder ditt virtuelle salgskorps – affiliatene.

De som lykkes med affiliatemarkedsføring tenker langsiktig og jobber med affiliates- og nettverk på en helt annen måte enn hvordan man jobber med en kortsiktig kampanje på VG, Google eller hvilket som helst annet medie.

Hvem er affiliates?

Affiliates er ditt virtuelle salgskorps, men hvem er egentlig disse affiliatene? En affiliate er en person eller et selskap som selger og markedsfører dine produkter på vegne av deg gjennom ditt affiliateprogram.

Affiliates kan være alt fra en blogger som Fotballfrue til et stort multinasjonalt selskap som Schibsted. Det er affiliatemarkedsføring som gjør det mulig for fotballfrua å få provisjon på alle klærene hun selger hos Nelly og  det er affiliatemarkedsføring som gjør det mulig for VG Mobil å tjene penger på kjøp av mobiltinnhold fra iTunes og App Store via deres mobilenettsteder.

En affiliate kan være nabogutten som er en kløpper på SEM eller en oppstartsbedrift som utvikler en knall god prissammenligningsside. En affiliate kan være ditt kredittkortselskap som tilbyr deg cashback når du handler på nettet eller andre nettsider som betaler deg cashback for å handle. En affiliate kan være nettstedet hvor du finner dine rabattkoder eller tjenesten som hjelper deg med å velge riktig kontaktlinser. En affiliate kan være søkemotoren hvor du finner den billigste flyreisen eller reiseguiden din til Danmark.

Affiliates kan med andre ord være mye forskjellig og affiliatemarkedsføring spiller som regel en rolle i svært mange av innovasjonene på nett.

Hvordan begynner man med affiliatemarkedsføring?

Prinsippene i affiliatemarkedsføring er som nevnt relativt enkle. Du «ansetter» et virtuelt salgskorps som består av en rekke nettsteder (affiliates) og gir disse en forhåndsbestemt betaling når de selger dine produkter. Normalt består denne provisjonen enten av prosent av ordreverdi eller en fast sum.

Hvis man ønsker å begynne med affiliatemarkedsføring har man egentlig tre valg:

  1. Gå direkte til et affiliatenettverk som Tradedoubler, Zanox eller Commission Junction. I Norge er Tradedoubler og Zanox de største nettverkene.
  2. Starte sitt eget interne affiliateprogram med innleid eller egenutviklet teknologi
  3. Gå til sitt mediebyrå eller spesialiserte affiliatebyrå og la dem gjøre jobben.

Alle har sine fordeler og ulemper. Det enkleste en annonsør kan gjøre er å gå direkte til et affiliateselskap og be dem om å sette opp og drifte ditt affiliateprogram. Annonsøren vil da benytte deres teknologi og betalingsmodellen er som regel en cut av provisjonen og en fast månedlig sum for å få tilgang til nettverket. Fordelen med å gå direkte til et stort affiliateselskap er at annonsøren umiddelbart får tilgang til tusenvis av affiliates og du er på en velfungerende teknisk plattform som affiliates kjenner. Annonsøren konkurrerer allikvel i en åpen markedsplass og er ikke merkevaren eller provisjonen god nok vil affiliates lett kunne prioritere andre annonsører. Fordelen med å benytte en annerkjent affiliateplattform er også at man som annonsør kan betale seg fra oppfølging og optimalisering av affiliates.

Noen annonsører velger også å starte sitt eget interne affiliateprogram, enten med innleid teknologi eller utvikler dette selv. Utvikler man selv har man svært god kontroll over teknologi, men kostnadene ved å starte en slik plattform er ikke små. Avanserte affiliates vil også i mindre grad kunne prioritere interne affiliateprogrammer på teknologi og plattformer de ikke stoler på eller kjenner til. Fordelen med en egen plattform er åpenbart at annonsører slipper løpende kostnader på transaksjoner og kan enten betale mer til affiliates eller spare pengene. Den største utfordringen for egne plattformer er å skaffe affiliates.

En trend som er mer utbredt i Europa er såkalte affiliatebyråer. Dette er byråer som spesialiserer seg på affiliatemarkedsføring og kjøper tjenester der hvor det passer best for annonsøren. Disse selskapene benytter de annerkjente affiliateplattformene eller leier inn teknologi for å drifte annonsørens affiliateprogram. Disse byråene tar seg da av hele prosessen som innleide konsulenter. Hvis annonsør ønsker å outsource hele prosessen kan slike byråer, på samme måte som SEM-byråer, levere kvalitet. I Norge i dag finnes det ingen byråer som spesialiserer seg på dette eller har inngående kjennskap til affiliate, men utenfor Norge er det en rekke selskaper som utelukkende jobber med dette.

Dette var en kort introduksjon til affiliatemarkedsføringsverden. I neste runde tar jeg et dypdykk i forskjellige typer affiliates og hvordan man bør jobbe med dem.

1341306124_cookieDen mye omtalte «cookieloven», eller EUs Data Protection Directive a.k.a ePrivacy-direktivet, er den nye loven som skal regulere bruken av cookies i  Europa og Norge. Denne loven har vært en het potet blandt markedsførere, personvernforkjempere og teknologer. Siden dette er en EU-lov som skal implementeres så er det opp til medlemslandene (inkludert EØS-land) å lage egen lovgivning som er tilpasset lokale forhold. I Norge ble innføringen av loven utsatt etter at INMA og en rekke andre interesseorgansisasjoner kom med innvendinger mot første utkast av loven og nå har Samferdselsdepartementet oversendt et revidert lovforslag til Stortinget.

Det nye forslaget skal behandles av Stortinget i løpet av kort tid og virker å være en mer fornuftig tilnærming en første forsøk. Kravet om aktivt samtykke for lagring av cookies er endret til et stiltiende samtykke.

Cookieloven som vi har diskutert her i Norge er en del av et EU direktiv og en rekke europeiske land har allerede innført deres lokale variant av direktivet. I all hovedsak har loven blitt tolket på to forskjellige måter. Noen land krever forhåndsgodkjenning eller aktivt samtykke, mens andre land har gått for en vesentlig mykere linje som krever informasjon og stilltiende samtykke. Forskjellen er stor.

Den første utgaven av den norske loven krevde aktivt samtykke. Aktivt samtykke betyr at forbrukeren aktivt må informeres om at en nettside ønsker å bruke cookies og at denne bruken må godkjennes eller avvises før cookies lovlig kan lagres på forbrukerens datamaskin, mobiltelefon eller nettbrett. Aktivt samtykke kan for eksempel gjennomføres ved at en pop-up vises på nettsiden når brukeren kommer inn på siden. Gjør ikke forbrukeren et aktivt valg for å godkjenne bruk av cookies, vil nettsiden ikke ha lov til å sette cookies i nettleseren.

I den nye utgaven av den norske varianten av EU-direktivet er dette nå endret til å bli stiltiende samtykke. Stiltiende samtykke er en vesentlig mykere og innebærer at  det er nok at nettsiden informerer på en fremtredende plass at det benyttes cookies. Informasjonen skal være tydelig og fortelle forbrukere hva cookies og dataen som lagres brukes til. I andre EU-land hvor loven innebærer stilltiende samtykke, så har det også blitt introdusert funksjoner som gjør det mulig får forbrukere å trekke tilbake sin samtykke til å lagre cookies. Denne varianten av cookieloven er den mykeste og gjør det fortsatt mulig å benytte cookies som i dag, men med en åpenbar og synlig mulighet for brukere å sperre cookies.

Den nye cookieloven kan dermed virke som å være vesentlig bedre formulert enn tidligere, men krever også at bransjen blir mer tydelige hva gjelder informasjon om bruk og lagring av data. At dette gjøres på en ryddig, oversiktig og enkel måte er alfaomega for at bruken av cookies som i dag også vil være mulig i fremtiden.

red-perfomanceI mitt tidligere innlegg omaffiliatemarkedsføring omtalte jeg tre forskjellige strategier annonsører kan velge mellom for å komme i gang med affiliatemarkedsføring.

  1. Gå direkte til et affiliatenettverk som Tradedoubler, Zanox eller Commission Junction.
  2. Starte sitt eget interne affiliateprogram med innleid eller egenutviklet teknologi
  3. Gå til sitt mediebyrå eller spesialiserte affiliatebyrå og la dem gjøre jobben.

Samtidig skrev jeg at det i Norge ikke fantes et byrå som jobbet dedikert og aktivt med affiliate, men nå skjer det åpenbart endelig noe med affiliatebyråer også i Norge. RED Performance, som hittil har jobbet mest med SEM, SEO, Social og analyse, tilbyr nå nemlig en egen affiliatetjeneste til sine kunder.

I det store utland, hvor affiliate utgjør en vesentlig større del av mediemiksen og annonsørens totale budsjett innen prestasjonsmarkedsføring, eksisterer det en rekke såkalte affiliatebyråer.

Dette er byråer som spesialiserer seg på affiliatemarkedsføring og kjøper tjenester der hvor det passer best for annonsøren. Disse selskapene benytter de annerkjente affiliateplattformene eller leier inn teknologi for å drifte annonsørens affiliateprogram. Disse byråene tar seg da av hele prosessen som innleide konsulenter. Hvis annonsør ønsker å outsource hele prosessen kan slike byråer, på samme måte som SEM-byråer, levere kvalitet.

Eksempelvis så benytter Apple selskapet Neo@Oglivy for å håndtere hele deres affiliateprogram i Europa. Apple har i mange år benyttet seg av Tradedoubler for affiliatemarkedsføring, men er nå på en egen plattform levert av Performance Horizon. Neo@Oglivy har håndtert affiliateprogrammet til Apple både når de har benyttet seg av en av de etablerte affiliateplattformene og når de har valgt å satse på et lukket affiliateprogram med innleid teknologi.

Selskaper som Neo@Oglivy som jobber enten utelukkende med affiliate eller affiliate sammen med annen prestasjonsmarkedsføring som SEO og social finnes det mange av i Europa og resten av verden. I lille Norge har dette derimot ikke vært en trend, selv om vi lenge har hatt selskaper som har spesialisert seg på prestasjonsmarkedsføring. Disse selskapene har i Norge av en eller annen grunn ikke satset på affiliate eller satt opp egne strategier eller produkter for dette i Norge.

Det første selskapet (som jeg har fått med meg i hvert fall – arrester meg gjerne) som går motstrøms ser ut til å være RED Performance. RED Performance har en stund levert SEM, SEO og analyse-tjenester, men nå tilbyr de også affiliate som et eget produkt på sine nettsider. Beskrivelsen av RED Performance sin satsning kan oppsumeres med følgende setning:

RED Performance er ikke en affiliate. Vi er heller ikke et affiliate nettverk. Vi er en rådgivende part som hjelper deg å gjøre riktige strategiske valg, samt overvåke og optimalisere aktiviteten.

RED Performance ser dermed ut til å ta til seg rollen som et affiliatebyrå hvor de håndterer alt fra oppsett og kontakt mellom annonsør og affiliatenettverk til kommunikasjon overfor de enkelte affiliatene. En rask titt gjennom noen av kundene til RED Performance kan tyde på at Proteinfabrikken er deres første kunde på deres nye affiliatemodell. Proteinfabrikken startet nylig et affiliateprogram hos Tradedoubler. RED Performance besitter også det viktigste for å komme i gang med denne satsningen:  ansatte som kjenner affiliatemodellen.

Personlig ønsker jeg byråer som ønsker å ta rollen som affiliatebyrå velkommen i Norge, men det krever en proaktivitet som jeg sjeldent har sett fra mediebyråer. Affiliate er en strategi som krever arbeid, personlig kontakt og relasjoner med nøkkeldrivere. Affiliate er ikke det samme som å kjøpe keywords på Google eller analysere tall i Analytics. Affiliate tar tid, men det gjør det også å bygge opp et vanlig offline salgskorps.

Satsning på affiliate i den norske mediebyråverden har vært en mangelvare og at et byrå nå tar stafettpinnen og forhåpentligvis løper raskt, kan kanskje endre strategien til andre byråer før vi aner. Hvor er for eksempel prestasjonsbyråer som iProspect og Synlighet?